Øvre Helleren

I folketellingen i 1875 bodde det en familie på Øvre Helleren som sådde bygg, havre og poteter, og hadde to hester, tre kuer, to kalver, sju sauer og en gris. De to hestene kan tyde på at mannen i huset også drev med skogsarbeid. Ifølge bygdeboka var dette den siste familien som bodde på Øvre Helleren.

Det ble funnet tufter etter to sikre bolighus, og en tuft uten ildsted som er usikker og kan ha vært en driftsbygning. Den sørligste tufta har en fint oppmurt ildstedpall, en røys i nordenden som kan ligge rett utenfor tufta og i sør er det en L-formet mur som kan være en del av huset, men også en skjermet hageflekk. Bolighuset litt lenger nord er langt og smalt og har spor etter tre ildsteder.

I tufta lengst i nord er det et hjørneildsted, litt lenger sør i tufta en stor røys som er ombygd og omrotet og brukt som ildsted for turgåere. Et ildstedspall ligger inntil vegg midt på i sørenden av tufta. Tufta ser ut som har hatt flere faser, men muligens vært to stuer i ett.

Plassen kan opprinnelig ha vært ryddet av finner, vi vet at i området er det kjente finneboplasser. Fra Asakskogen hvor Øvre Helleren ligger er det en sak fra 1667 hvor en Lars Johansen hadde en klage på høsttinget. Han og hans nabo hadde blitt tatt fra 26 tønner rug som hadde blitt ført til Gran.

Mengden rug er anselig på 1600-taller og her er det med stor sannsynlighet snakk om svedjerug.