Storobakken/Grefsenbakken

Da disse to klubbene slo seg sammen med Grefsen idrettsforening og dannet Grefsen idrettslag i 1921, fulgte begge de to bakkene med. Storobakken må følgelig være anlagt før 1921, antagelig på slutten av 1. verdenskrig. Trollvannsbakken omtales i Laila Schou Nilsens bok Lykkelige idrettsår.

Hun forteller at hun hoppet der som 12-åring i 1931, etter at hun alt lenge hadde turt å hoppe i Storobakken. Trollvannsbakken ble nedlagt i 1940-årene, og all virksomhet foregikk fra da av i Storobakken. Den hadde opprinnelig skaufart, men fikk stillas og trehopp i 1940.

Ytterligere en utvidelse fant sted like etter 2. verdenskrig, antagelig i 1948-49. Da ble det høye stillaset, nytt hopp og en trekul bygget. Kritisk punkt var 35 meter og man kunne altså hoppe noe lenger.

Fra da av ble bakken omtalt som Grefsenbakken. I 1953 kom en mindre bakke ved siden av den større. Det var felles unnarenn og ikke mulig å hoppe samtidig, så kapasiteten på anlegget var derfor redusert.

Etter en større ulykke i den store Bekkelagsbakken 6. mars 1960, da stillaset ramlet sammen, ble alle skibakker med stillas i Osloområdet inspisert og bl.a. Grefsenbakken ble besluttet nedlagt omkring 1960, for ikke å bli bygget opp igjen.