Stormyr skytebane

Alle trærne på området ble hugget (vi hadde ikke slikt som motorsag). En god del gamle bildekk som var slept inn ble lagt opp mot åskammen, et gjerde ble spandert og satt opp av forsvaret, og de mange frivillige og Milorg-folkene vi hadde i etterkrigsårene fikk god kunnskap i sprengningsteknikk og muring da vi lagde skivegrav og standplassvoller – sistnevnte på henholdsvis 100 og 200 meters avstand. Vi var frivillige, men vi ventet inn pliktige årsklasser som skulle læres opp, så det hastet med å få banen ferdig.

Det var ingen vei inn, så all sand, sement og jern måtte bæres ca. 300 meter i ulendt terreng på«bærebårer» En av gutta var radioamatør og hadde egen kortbøgesender oppe på Haugerud. Vi hadde ordre om å lytte påsenderen hver kveld kl. 18, og veldig ofte lød det: «Sand og sement på Hellerudtoppen MÅ inn straks.» Da var det å hive seg på sykkelen. Veldig få hadde bil, og bakkene er dryge dit opp.

Vel, vi ble ferdige og banen var i bruk fra ca. 1947 til 1975. Da ble bakgrunnsåsen funnet noen meter for lav. En del skudd hadde vel forvillet seg over toppen.

Når befalet i Østmarka HV i helgene drev øvelsesskyting, var ofte familiene med. Det ble i årenes løp mang en søndag med kaffebål og hygge, for liten og stor, inntil den store steinen ved 100 meters standplass. Nå er gjerdet revet og terrenget grodd igjen.

I dag ligger det bare noen gamle bildekk på stedet, lent opp mot en liten åsrygg. ostmarkasvenner.no/wp-content/uploads/sites/3/2022/11/NFO2002-4.pdf