Uten navn

Fra lokalitetens sentrale område ved sadelryggens høyeste punkt, heller terrenget slakt ned mot henholdsvis nord og sør. Lokaliteten avgrenser seg dermed i stor grad naturlig til landskapsrommet den ligger i. Lokalitetens sentrale område ligger omtrent midt på og på den høyestliggende og slakeste delen av sadelryggen.

Lokalitetsflaten avgrenses naturlig av en bratt bergrygg i vest og en gradvis brattere bergskråning som danner foten av en ås i øst. Mot sør og sørøst er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk. I sørvest er lokaliteten målt nøyaktig ned til en dyp moderne skjæring.

Det er kastet opp en voll rett nord for denne skjæringen, og det er mulig at terrenget under vollen er intakt. Det ligger for øvrig en del moderne søppel i overflaten mellom PS6 og vollen. Merk at lokaliteten egentlig ikke er tilstrekkelig avgrenset utenfor planområdet i nord.

Uavhengig av negative prøvestikk på lokalitetens nordlige del kan det ikke utelukkes at lokaliteten strekker seg enda noe lenger i nordlig retning, men gjeldende avgrensing er likevel sannsynlig med tanke på landskapsrommet. Prøvestikking utenfor planområdet kunne ikke prioriteres utover det som var absolutt nødvendig for å fastslå at lokalitetsflaten faktisk strekker seg et stykke nordover og ut av planområdet. En vurdering av landskap og topografi tilsier at lokaliteten, som ligger ca. 49-54 moh., har vært strandbundet, og trolig ligget nær en samtidig strandlinje ca. 48-49 meter over dagens nivå.

Lokaliteten har da hatt to gode naturhavner, en i nord og en i sør. Forutsatt at lokaliteten er strandbundet har den ligget strategisk til ved et forhistorisk sund mellom dagens Eidangerfjord og Vallermyrene, i sonen mellom ytre skjærgård i sør og inngangen til fjordarmene som den gang strakk seg langt inn i Telemark mot nordvest. Tilstand: Mesteparten av området nord for steingjerdet er tidligere dyrket, jfr. prøvestikkbeskrivelser og flyfoto fra 1965.

Funnene ligger imidlertid gjennomgående dypt, med noen unntak. Dette er logisk da mesteparten av løvskogbunnen/matjordslaget vil være dannet av løvskogen som har stått der i årtusener etter aktivitetsfasen på lokaliteten (forutsatt at dette var så tidlig som i Mellommesolitikum). Dermed kan lokalitetsflaten og funnførende lag, til tross for at det har blitt dyrket på store deler av området, faktisk være godt bevart og med potensial for strukturer.

Flere av funnene er gjort i sikker kontekst i morenemasser under løvskogbunn/matjordslag. De fleste av de øvrige funnene er gjort i nedre del av løvskogbunn/matjordslag. En gammel traktorvei, nå brukt som sti, går over sadelryggen lokaliteten ligger på.

Her har gresstorven blitt pakket sammen og presset noe ned. I sørvest er lokaliteten målt inn til en moderne skjæring. Like nord for skjæringen ligger en oppkastet voll, men denne virker å ligge oppå gammel markoverflate.

Til tross for dette og en del moderne søppel rett nord for vollen virker ikke denne delen av lokaliteten skadet, med forbehold om at lokalitetsflaten ikke har strukket seg enda lenger mot sørvest og inn i området som i dag er nedbygd. Datering: Strandbundethet er sannsynlig ut fra en vurdering av topografien i et mikro- og makroperspektiv. En samtidig strandlinje ca. 48-49 moh. er sannsynlig.

Lokaliteten strandlinjedateres til nærmere slutten av Mellommesolitikum. En flersidig kjerne i funnmaterialet daterer langt på vei lokaliteten typologisk/teknologisk til Mellommesolitikum. Den påviste flekketeknikken sammenfaller i utgangspunktet bra med en slik datering.

Merk at kullprøven fra kullaget i PS1 ga en datering til nyere tid, dvs. etter 1537. Det dreier seg dermed ikke om en førreformatorisk struktur eller lag, men en form for yngre forstyrrelse som kun ble påvist i dette ene prøvestikket.