Suttesgáldojohka

Alle fangstgropene i dette anlegget ligger på V-sida og langs med Suttesgáldojohka med varierende høyde og avstand fra elveskrenten. De ligger dels i åpent lende og dels i skogsterreng på tørre flater/moer, slake rygger, i skråninger eller søkk. Noen ligger også i kupert og ulendt terreng (eks. grop 28-39).

I hovedsak er gropene anlagt med jevne mellomrom, men noen ligger tett ved hverandre på det som synes å ha vært særlig strategiske steder. Andre igjen ligger med god avstand. Generelt er gropenes form ovalt eller rundaktig med en markert voll rundt og avlangt søkk i midten.

Gropene kan grupperes i tre størrelser: store, mellomstore og små, som samla varierer mellom ca. 2,5-6,5 m i største ytre mål og ca. 0,3-1,3 dybde innvendig. De store gropene (flesteparten) minner i størrelse og form om fangstgroper for elg. Mange av disse har ei rektangulær markering i bunnen, som kan indikere at de har hatt en såkalt låsekasse av tre, slik det er kjent fra undersøkelser.

De minste gropene og til dels også noen mellomstore har generelt et mer alderdommelig preg og kan representere tidlige bruksfaser og/eller groper som har vært i mindre bruk. Noen (store) groper tyder på å ha vært brukt gjentatte ganger, og det kan muligens også forklare størrelsen. Motsatt er noen groper svært små, grunne eller har avvikende form, som kan tyde på at de har vært uferdige (ikke fullført og i bruk), og det samme synes å gjelde for noen av de store, grunne gropene.

I så måte skiller enkelte partier seg ut, som gropene langs den stigende, nord-sørgående ryggen omtrent midt i anlegget (grop 43–52). Dette partiet gir inntrykk av «prøving og feiling» i anleggelsen. Gropene er generelt bevokst med lyng, lav, mose og noen også med einer.

Mange er også bevokst med småbjørker langs vollen, inni eller rundt. De nordligste gropene ligger utsatt til mot den bratte elveskrenten og står i fare for å rase ut. To av disse er allerede delvis utrast (grop 75-76).