Tveit

Undersøkt ved prøvestikk i bunn av gropa. Tydelige kullag i gropa med "takkete" profil mot nedskjæring. Usikkert hvorvidt den "takkete" profilen skyldes flere bruksfaser eller om det skyldes måten veden har blitt stablet under brenningen av trekullet.

Det er tatt ut to trekullprøver fra profil av prøvestikket som er sendt til vedartsbestemmelse og datering. Geometri er justert i henhold til innmålinger foretatt i tilknytning til undersøkelsen. En mindre grop, mulig sidegrop, ble observert mellom de to kullgropene.

Det ble ikke påvist trekull i gropa. Gropa er lagt inn i Askeladden. Det ble forsøksvis søkt med metallsøker og stukket med spade etter jernvinne.

Det ble ikke funnet slagg, malm eller ovnsfôring som tilsier at gropene kan knyttes til jernframstilling på stedet. Området synes imidlertid å ha vært benyttet som beite og det ligger et relativt tykt lag med humusholdig torv over området som kan "skjule" eventuell jernvinne dypt under bakken. Det lå ikke innenfor rammene av denne undersøkelsen å begynne med en større flateavdekking for å eventuelt påvise denne type spor.

KP1 fra milebunnen fikk en datering til 1228-1279 e.Kr., det vil si til høymiddelalder (TRa-24835), mens KP2 fra den øverste kulltunga fikk en datering til 1297-1393 e.Kr., det vil si til overgangen mot seinmiddelalder (TRa-24836). Dateringene ble gjort på henholdsvis bjørk (Betula) og furu (Pinus). Tidsdifferansen mellom de to dateringene gjør at man ikke kan utelukke at kullgrop ID260626-2 kan ha vært gjenbrukt, og at de to lagene med konsentrert trekullholdig masse (lag 3 og 5) utgjør to separate bruksfaser.

Det må imidlertid understrekes at den ene dateringen (KP2) er gjort på furu, noe som gir en viss usikkerhet i forhold til presisjonen på dateringen med tanke på høy egenalder på trevirket som har vært brent i gropa. Vi kan derfor heller ikke utelukke at de to konsentrerte kullagene er del av samme brenning, og at den «takkete» profilen mot gropveggen skyldes måten veden har vært stablet i gropa.