Måvikheia 2

Det samlede arealet er beregnet til 322 m². Kulturminnet er lokalisert på en sør- / sørvestvendt terrassehylle, godt beskyttet av større og mindre bergknauser på de fleste kanter. Mellom knausene er det godt utsyn mot sør og vest.

På lokaliteten vokser det edelløvskog med innslag av barlind. Skogbunnen er for det meste dekket av et tykt strølag. Dalsidene og steinene i dalbunnen er mosegrodde, og spredt vokser det lyng og en og annen gresstust.

I forhistorisk tid vil lokaliteten ha ligget ved en liten nordvestvendt vik innerst i et smalt og grunt havnebasseng. Den har vært godt skjermet på de fleste kanter, men på terrasseflaten som nok utgjør det sentrale funnområdet, har det vært kveldssol og godt utsyn mot sør og vest. Bukten like vest / sørvest for lokaliteten har gitt alternative landingsmuligheter for båt.

Massene på flaten er svært våte og klebrige, og består i hoved sak av brunsvart sandig silt øverst og grå til brun silt og sand i ulike blandingsforhold lengre ned. De fleste funnene lå i det brunsorte siltlaget, på dybder fra 15 til 30 cm. I tre positive prøvestikk ble det til sammen gjort fem funn; fire av flint og ett av kvarts.

Det ble ikke påvist noen åpenbare funnkonsentrasjoner, men fire av fem funn ble gjort der lokalitetsflaten er på det bredeste; to i PS 6 og to i PS 101. Ikke bare er funntettheten lav, men mellom de funnførende prøvestikkene er det også negative stikk. I tillegg til ett av slag av flint og ett av kvarts, ble det funnet proksimalenden av en bred flekke og to fasetterte plattformavslag.

Flekkefragmentet har tett på 90 graders plattformvinkel, i tillegg til andre attributter som antyder at flekken har vært slått indirekte. I profil er flekkefragmentet likevel påfallende flatt, og sidekantene og ryggene uregelmessige. Til dels små, fasetterte plattformavslag forekommer innenfor flere faser og ulike teknologier, men ut fra funnkonteksten er det rimelig å anta at disse stammer fra oppfrisking av plattformen til en sylindrisk flekkekjerne.

Funnene peker i retning av datering til tidlig- eller mellomneolitikum. Måvikheia 2 ligger så tett opp mot ID 41669-1 at sikringssonene til de to lokalitetene overlapper. Topografisk dreier det seg likevel om to adskilte lokaliteter.

Terrenget faller brått 2-3 høydemeter like vest / sørvest for Måvikheia 2, og det meste av ID 41669-1 og dalføret den ligger i vil etter alt å dømme ha lagt under vann da Måvikheia 2 var i bruk. Selv om begge lokalitetene lar seg datere til yngre steinalder, er det likevel en aldersforskjell mellom dem.