Spikkelia

Det ble kun funnet ett flintfunn i hvert av disse prøvestikkene, samtlige varmepåvirket. Funnmaterialet er ikke diagnostisk med hensyn til datering. I nord avgrenses lokaliteten av et myrlendt parti, før terrenget faller ytterligere ut mot øst.

Her vil havet ha stått innover i en liten bukt i tidligmesolitikum og det vil ha vært mulig å legge til med båt. I øst avgrenses den av en lav bergrygg som vil ha gitt le mot havet. I sør og vest er lokaliteten avgrenset av negative prøvestikk, men på grunn av moderne inngrep (hus, vei og massedeponi) er det vanskelig å tolke hvordan landskapet og den geografiske avgrensingen vil ha sett ut.

Massedeponiet dekker trolig noe av lokalitetens sørlige del. En grusvei krysser også lokaliteten fra sør til nord. Undergrunnen på flata består av tilsynelatende urørt podsolprofil med et 10-20 centimeter tykt utvaskingslag over anrikningslag.

Samtlige funn fremkom i og rundt overgangen mellom utvasking- og anrikningslaget. Det meste av skogen på flata er nylig hogd, men vegetasjonen har bestått av gran, furu og noen spredte løvtrær (for det meste eik og bjørk). ID 324615 vurderes som et tidligmesolittisk bosetning-aktivitetsområde, som har vært i bruk da flata var strandbundet.

Lokaliteten vurderes å ha et stort kunnskapspotensiale, da den i tillegg til ikke å være særlig skadet av moderne aktivitet, vil være en av de eldste påviste i området.